Digitale verktøy i norskfaget

Bruk av digitale verktøy i norskfaget, som for eksempel blogg, facebook, digital fortelling og lignende, kan gjøre læring lettere. Vi kan lære på andre og mer effektive måter enn før. Skolens knapphetskjennetegn har vært på lærere, bøker, ressurser og kunnskap. Ny teknologi og dagens mediesamfunn har gitt oss tilgang til all verdens kunnskap (Krokan 2012).
 
Da det før i tiden var skolens oppgave å innvie elevene i bøkenes verden, er det i dag en utfordring at elevene invaderes av tekster fra ulike hold. Det utvikles stadig nye blandingssjangrer innen både skjønnlitteratur, film og fjernsyn. For de elevene som ikke har en forforståelse av fiktive rom, kan det være vanskeligere å orientere seg i verden. Det elevene trenger mer enn noen gang, er å forstå mer av den medierte verden (Penne 2010).

I Kunnskapsløftet 2006 ble digitale ferdigheter fremmet som en grunnleggende kompetanse;

Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandler informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk (K06, udir.no). 

 

Multimodale (sammensatte) tekster ble fremhevet i Kunnskapsløftet 2006, da skjermlesing var i økende vekst og en forstod hvor viktig multimodal lese- og skrivekompetanse er for utviklingen av elevenes literacy (Fjørtoft 2018). I revidert versjon av Kunnskapsløftet fra 2013 er multimodale tekster underordnet de andre hovedområdene og integrert i en bredere forståelse av lese- og skrivekompetanse.

En digital fortelling er en form for multimodal tekst. Rogne og Waage (2018) eksemplifiserer dette ved å vise til studenters arbeid med digital remiksing. Gjennom en studentproduksjon basert på eventyrsjangeren, blir elevene kjent med ulike teknikker for å illustrere digitalt. Til slutt setter elevene sammen skriftlig tekst og bilder. Gjennom dette arbeidet eksemplifiseres ulike fortellerstiler, både når det gjelder transformering av et grunnleggende tema, visuell stil, bildetilfang, filterbruk, forhold mellom visuell og verbal tekst.

Facebook er et eksempel på et kommunikasjonsverktøy i skolen. I lukkede grupper kan lærere kommunisere med elevene, og elevene med hverandre. Leksehjelp, kommunikasjon om mulige vinklinger/tema i forbindelse med en undervisningstime som planlegges, repetisjon, påminninger, beskjeder og lignende, kan være aktuelle tema i gruppa.

Ved å kunne bruke de ulike mediene, skaffer elevene seg mediedannelse. Samtidig må skolen bidra til at elevene utvikler en sunn og kritisk holdning til medienes innhold og funksjon. Medansvar, samarbeid og aktiv deltakelse i fellesskapet er viktig stikkord,  i motsetning til individuell underholdning eller praktisk nytte for den enkelte (Imsen 2012).

Internett gir oss med andre ord forbindelser, verktøy og informasjon. Lærere gir det mening, mål og perspektiver.



Kilder:
Fjørtoft, Henning (2018): Norskdidaktikk. Fagbokforlaget
Imsen, Gunn (2012): Elevens verden, innføring i pedagogisk psykologi, Univsersitetsforlaget
Krokan, Arne (2012): Smart læring, Fagbokforlaget
Penne, Syvli (2010): Litteratur og film i klasserommet, Univseritetsforlaget
Rogne, M og L.R. Waage (red) (2018): Multimodalitet i skole- og fritidstekster. Bergen. Fagbokforalget