Språk er makt, og språkmakt kan læres. For mange elever er skolen den eneste arenaen hvor de har mulighet til å tilegne seg det som teoretikeren Scholes kaller for textual power. Derfor er det viktig at lærerne er bevisst språkets makt, og at de tør å bryte med tradisjonell opplæring i litteraturundervisninga (Penne 2010:46).
Textual power og språkmakt kan også kalles for bred literacy-kompetanse. Literacy handler om lese- og skriveopplæring, om hva lese- og skrivekompetanse er, og hvordan vi kan vurdere det hos elevene. Elevene skal ikke bare mene noe om tekster i klasserommet, de skal også lære å forklare og begrunne hva de mener, og hvorfor de mener som de gjør (Penne 2010).
K06 vektla ferdigheter framfor innhold, med særlig vekt på metaspråklig kompetanse og retoriske perspektiv. Elevene trenger ikke tilegne seg en dyp mening om eldre tekster, men en generell tekstkompetanse som gir dem forståelse av fortid og samtiden. Dette vil kunne gi elevene en forståelse av vår felles verden, om verdier og konflikter, kultur, klasse, majoritet og minoritetsgrupper. Scholes (Penne 2010:19) forklarer det som en svekking av estetisk tilnærming til litteratur og styrking av retorisk tilnærming.
Uansett hvilken tekst som tas opp i klasserommet, må den tematiseres metaspråklig og retorisk. Dagens elever må bli tekstkompetente på en helt ny måte. Et literacyproblem er at elever ikke klarer å skille mellom fiktive og faktive lesemåter. For en nærmere beskrivelse av fiktiv og faktiv lesemåte, se følgende blogginnlegg: http://laeringskurven.blogspot.com/2017/02/litteratur-literacy-og-demokrati.html Dette literacyproblemet er en følge av mediesamfunnet, og av de ulike medier elevene omgås hver dag (Penne 2010).
Lærerens didaktiske valg vil kunne ha innvirkning på elevenes språkkompetanse, og norskfaget har et særlig ansvar for utvikling av elevenes leseferdighet. Å kunne lese er nøkkel til verden, ettersom en stor del av verden gjemmer seg i skrift, tekster og diskurser (Skaftun 2009).
Fjørtoft (undervisningsvideo) viser til fire ulike organiseringsprinsipper som kan benyttes ved organisering av litteraturundervisning: Historisk forløp, kanonbasert, temabaseret og begrepsbasert organisering. I den begrepsbaserte organiseringen finner vi blant annet Scholes undervisningsprogram utviklet i seks deler. Voices of Modern Cultures er den første delen. Denne undervisningen tar utgangspunkt i eleven og elevens eget forhold til språk. Elevene skal uttrykke hvor de mener de selv står og pronomene "jeg", "vi" og "du" dominerer. De skal samtidig lese tekster som tar utgangspunkt i det eksistensielle "Hvem er vi?", "Hvem er jeg?". Videre skal elevene svare med egen tekst som stiller spørsmål som "Hva kan jeg lære av denne teksten, av denne forfatteren, om hvordan jeg skal uttrykke meg?" (Penne 2010:47).
Scholes definerer språkets makt som å kunne spille mange roller og samtidig vite at det er det man gjør. Det vil si at man kan svare, analysere, undersøke, samt finne ut hvor man selv står, og hvordan man skal spille med eller mot. "Enhver tekst og enhver kontekst tilbyr sine tilhørere en rolle å spille" (Penne 2010:47). Målet med denne type undervisningsdesign er at elevene skal bli flinkere til å lese og skrive, men samtidig gi elever en språksbeherskelse og språkbevissthet.
Skolen kan være med å utjevne sosiale forskjeller ved å gi elevene muligheter til å tilegne seg textual powers. Dette kan gjøres gjennom aktiv klasseledelse og bevissthet til bruken av undervisningsdesign. For vi lever i et samfunn der stadig mer makt handler om språklig makt.
Textual power og språkmakt kan også kalles for bred literacy-kompetanse. Literacy handler om lese- og skriveopplæring, om hva lese- og skrivekompetanse er, og hvordan vi kan vurdere det hos elevene. Elevene skal ikke bare mene noe om tekster i klasserommet, de skal også lære å forklare og begrunne hva de mener, og hvorfor de mener som de gjør (Penne 2010).
Literacy er med andre ord mer enn faglig innhold. Pensum skal presenteres, men samtidig skal faget gi språk og metaspråk for den verden vi lever i, og formidle forståelse av endringene som skjer i et medieformidlet og nokså komplisert tekstverden. "Sammensatte tekster" kom inn i Kunnskapsløftet (K06) og beskriver både film, medier, IKT og multimodale tekster. Literacy beskriver med andre ord ulike aspekter ved det vi kan kalle medierende språk, og er et uttrykk for det metaspråket vi trenger for å kunne tolke og forstå litteratur, film og den verden vi lever i (Penne 2010:16).
K06 vektla ferdigheter framfor innhold, med særlig vekt på metaspråklig kompetanse og retoriske perspektiv. Elevene trenger ikke tilegne seg en dyp mening om eldre tekster, men en generell tekstkompetanse som gir dem forståelse av fortid og samtiden. Dette vil kunne gi elevene en forståelse av vår felles verden, om verdier og konflikter, kultur, klasse, majoritet og minoritetsgrupper. Scholes (Penne 2010:19) forklarer det som en svekking av estetisk tilnærming til litteratur og styrking av retorisk tilnærming.
Uansett hvilken tekst som tas opp i klasserommet, må den tematiseres metaspråklig og retorisk. Dagens elever må bli tekstkompetente på en helt ny måte. Et literacyproblem er at elever ikke klarer å skille mellom fiktive og faktive lesemåter. For en nærmere beskrivelse av fiktiv og faktiv lesemåte, se følgende blogginnlegg: http://laeringskurven.blogspot.com/2017/02/litteratur-literacy-og-demokrati.html Dette literacyproblemet er en følge av mediesamfunnet, og av de ulike medier elevene omgås hver dag (Penne 2010).
Lærerens didaktiske valg vil kunne ha innvirkning på elevenes språkkompetanse, og norskfaget har et særlig ansvar for utvikling av elevenes leseferdighet. Å kunne lese er nøkkel til verden, ettersom en stor del av verden gjemmer seg i skrift, tekster og diskurser (Skaftun 2009).
Fjørtoft (undervisningsvideo) viser til fire ulike organiseringsprinsipper som kan benyttes ved organisering av litteraturundervisning: Historisk forløp, kanonbasert, temabaseret og begrepsbasert organisering. I den begrepsbaserte organiseringen finner vi blant annet Scholes undervisningsprogram utviklet i seks deler. Voices of Modern Cultures er den første delen. Denne undervisningen tar utgangspunkt i eleven og elevens eget forhold til språk. Elevene skal uttrykke hvor de mener de selv står og pronomene "jeg", "vi" og "du" dominerer. De skal samtidig lese tekster som tar utgangspunkt i det eksistensielle "Hvem er vi?", "Hvem er jeg?". Videre skal elevene svare med egen tekst som stiller spørsmål som "Hva kan jeg lære av denne teksten, av denne forfatteren, om hvordan jeg skal uttrykke meg?" (Penne 2010:47).
Scholes definerer språkets makt som å kunne spille mange roller og samtidig vite at det er det man gjør. Det vil si at man kan svare, analysere, undersøke, samt finne ut hvor man selv står, og hvordan man skal spille med eller mot. "Enhver tekst og enhver kontekst tilbyr sine tilhørere en rolle å spille" (Penne 2010:47). Målet med denne type undervisningsdesign er at elevene skal bli flinkere til å lese og skrive, men samtidig gi elever en språksbeherskelse og språkbevissthet.
Skolen kan være med å utjevne sosiale forskjeller ved å gi elevene muligheter til å tilegne seg textual powers. Dette kan gjøres gjennom aktiv klasseledelse og bevissthet til bruken av undervisningsdesign. For vi lever i et samfunn der stadig mer makt handler om språklig makt.
Du bruker pensumet godt i innlegget, og når du en gang vil stå i et klasserom som norsklærer, vil sikkert mye av det du reflekterer over her, få ny betydning. Jeg ser frem til neste innlegg.
SvarSlett